Pesten

«Ved morgengry ble de døde dyrene fjernet, men utover dagen dukket det stadig opp nye. Mang en nattevandrer fikk kjenne den bløte massen av et ferskt kadaver under foten på fortauet. Det virket nesten som om jorda selv, der husene våre var plassert, kvittet seg med en last av verk og infeksjoner som inntil da hadde holdt seg innvortes og nå kom opp til overflaten. Tenk dere forskrekkelsen i vår lille by, som alltid hadde vært så rolig og som i løpet av noen dager ble snudd på hodet, som en frisk og sunn mann som plutselig opplever at hele blodomløpet er i vilt opprør!»
Pesten regnes ved siden av Den fremmede som en av Albert Camus' viktigste romaner. Handlingen er lagt til forfatterens fødeland, Algerie, og beskriver en moderne by som helt uventet rammes av en pestepidemi. Da romanen kom ut i 1947 ble den straks tolket som en dyster allegori over nazismen, en verkebyll og landeplage som hadde rammet det frie vesten og utløst en rekke ulike reaksjoner, fra tapper motstand til feig skadefryd.
De siste årene har Albert Camus fått ny aktualitet. Den nye interessen gjelder både hans mer filosofiske tekster og essays, som representerer en interessant mellomposisjon i etterkrigstiden polariserte politiske landskap. Romanene hans blir også nylest og når stadig nye generasjoner lesere. Dette gjelder ikke minst Pesten, som er en roman med utallige tolkningsmuligheter. I dag kan den lett knyttes til mer dystopiske litterære tendenser og leses som et bilde på hvor uforberedt det moderne mennesket er på «naturens hevn», på katastrofene vi tror vi er beskyttet mot, og hva som skjer når nettopp et rasjonelt samfunn møter ulykker av episke dimensjoner.